Marit-presenterer
Prosjektleder Marit Reigstad på Arven etter Nansen-samlingen i Tromsø tirsdag. Foto: Magne Velle

Markerer oppstarten av nasjonal storsatsing

Denne uka samles 160 forskere, forskningsledere, representanter fra Norges forskningsråd, næring og forvaltning samt internasjonale samarbeidspartnere i Tromsø. De skal markere oppstarten av det nasjonale forskningsprosjektet Arven etter Nansen.

Forskningsdirektør Lars-Anders Breivik
Lars-Anders Breivik

– Sikkerhet på havet er et viktig stikkord for Meteorologisk institutt (MET). Dette prosjektet samler nasjonal ekspertise på fagområdene atmosfære, hav og klima og er en glimrende ramme for oss for å forbedre metodikk for varsling i Arktis. Vi trenger bedre varsler om både havisens bevegelser og været for å gjøre det tryggere å ferdes på havet, sier Lars-Anders Breivik, forskningsdirektør ved MET.

Når isen i Arktis trekker seg tilbake blir sikkerheten viktigere, og det åpner for økt trafikk fra for eksempel fiskere, turistbåter og oljenæring. – De som ferdes får større områder med åpent hav å bevege seg i. Flere vil også gå inn i isområdene, og alle er avhengige av gode og presise varsler sier Breivik.

– Viktig ressurs

– Havet er en av de viktigste ressursene vi har i Norge. Slik var situasjonen for 1000 år siden, det er situasjonen i dag, og vi regner med at det vil fortsette å være situasjonen i framtiden, sier prosjektleder og professor ved UiT Norges arktiske universitet, Marit Reigstad.

Forskningsprosjektet Arven etter Nansen, som denne uka har oppstartsmøte i Tromsø, er en storsatsing på marin forskning i våre nordområder – som er i rask endring. Ti forskningsinstitusjoner deltar i prosjektet som har en budsjettramme på 740 millioner koner og strekker seg over seks år. Ved å samle ekspertisen fra disse institusjonene, innen mange ulike forskningsdisipliner, håper man å få en mer helhetlig forståelse av klima- og økosystemet. Målet er å forstå det komplekse samspillet mellom fysiske forhold, menneskelig aktivitet og økosystem i de nordlige havområdene våre.

– Kunnskap er et grunnleggende element for å forvalte disse områdene godt i og for framtiden. De store endringene som skjer i klimaet i Arktis gjør det særdeles viktig, men også utfordrende, å kartlegge situasjonen i dag, og forstå hva som kan bli situasjonen i framtiden. Allerede i dag skjer endringene raskere enn vi har trodd, og det er et tegn på at vi mangler kunnskap om viktige prosesser og koblinger, sier Reigstad.

Forskningsskip

Forskningen involverer 370 dager i felt med det nye forskningsskipet ”Kronprins Haakon” og arbeid med datamodeller som kan utforske konsekvenser av endring og ved hjelp av store datasett gi en pekepinn på utviklingen i framtiden.

De nordlige havområdene er viktige for mange aktører innen nasjonal og internasjonal forvaltning, fiskerier, petroleumsindustri, forskning og politikk. Oppstartsmøtet skal derfor – i tillegg til å markere starten på Arven etter Nansen – være et arbeidsmøte som involverer de som trenger kunnskapen, de som bruker områdene og internasjonal forskningsekspertise. I tillegg skal de over 100 forskerne i prosjektet bli bedre kjent, ferdigstille feltplanene og starte forskningsarbeidet. Møtet varer fra 6. til 8. mars.

konferanse

Les også: