nyttårsstormen_januar1992
Satellittbilde fra nyttårsorkanen i januar 1992

Ekstremvær får navn

Nyttårsaften 1991 varslet Meteorologisk institutt vind av orkan styrke i Møre og Romsdal neste dag. Få registrerte dette værvarselet. Der uværet slo til, ble ødeleggelsene store. Både allmennheten og myndighetene var uforberedt til tross for at et riktig værvarsel var sendt ut.

Ingen skadeforebyggende tiltak var foretatt og ingen beredskap var satt i gang for raskt å kunne bøte på de store skadene på infrastruktur og bygninger. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt. Hendelsen viste at gode værvarsler formidlet gjennom allmennkringkasting (radio og TV) i dette tilfellet ikke er tilstrekkelig til å få samfunnet til å reagere når farlig vær er i vente.

I etterkant av denne nyttårsorkanen ble det utarbeidet en varslingsplan for ekstreme værhendelser. Et element i planen var å begynne å navngi de ekstreme værhendelsene. Planen ble tatt i bruk i 1994 og har siden vist seg å være et godt hjelpemiddel for myndighetene når det gjelder å begrense materielle skader og redde liv.

Når Meteorologisk institutt varsler ekstremvær med navn er hensikten med navnsettingen å lette kommunikasjonen mellom myndigheter, allmennheten, media og meteorologer, slik at misforståelser ikke oppstår. Det skal alltid være klart og tydelig hvilken værhendelse det snakkes om.

Navnelisten er laget i forkant, og navnene brukes fortløpende for å identifisere de forskjellige ekstremværhendelsene. Lista består av gutte- og jentenavn, annethvert, i alfabetisk rekkefølge.

Vi unngår kongelige navn, navn som forbindes med kjente profiler eller navn med bokstavene æ, ø, å eller navn som begynner på q, w, x, z. Dette er en praksis som er anbefalt av Verdens Meteorologiorganisasjon.

Se alle navngitte ekstremvær i Norge

Les også: Værfenomener som kan gi farevarsel fra MET